Suphellebreen, Fjærlandsfjorden 1852
Motiver fra høyfjellet
Det norske høyfjellet ble Hans Gudes fremste motivkrets i de første årene av hans kunstnerskap, og bidro til å etablere hans renommé langt utenfor Norges grenser. Særlig i Tyskland vakte de monumentale fjellandskapene oppmerksomhet for sin kombinasjon av naturtro observasjon og romantisk stemning. I disse bildene fremstår naturen som både storslått og utemmet: mørke skyformasjoner driver over landskapet, skygger legger seg over fjellsidene, mens plutselige glimt av sollys bryter gjennom og fremhever partier av terrenget.
Denne karakteristiske behandlingen av landskapet kommer tydelig til uttrykk i Høyfjellslandskap med opptrekkende uvær (1848), et verk som bygger på naturstudier utført i felten og senere bearbeidet til et større ateliermaleri i Düsseldorf. Arbeidsmåten var typisk for Düsseldorfskolens landskapsmalere, som kombinerte direkte observasjon med en gjennomarbeidet komposisjon. Verket ble vist på de akademiske kunstutstillingene i Berlin og Dresden, hvor det mottok svært positiv omtale.
Gudes tidlige gjennombrudd i Europa var nært knyttet til interessen for norske landskaper blant det europeiske kunstpublikummet. De dramatiske fjellene, breene og fjordene fremsto som motiver preget av en særegen og urørt natur, og ga Gude en tydelig kunstnerisk profil. Samtidig opprettholdt han en sterk tilknytning til Norge gjennom regelmessige utstillinger i Christiania, der Christiania Kunstforening ble en av hans viktigste støttespillere og samlere. I dag kan vi påstå at Gude var sin tids mest berømte og feirede norske maler, representert i private, fyrstelige og offentlige samlinger i flere land.
Kunsthistorie med øko-perspektiv
Landskapsmalerne i Düsseldorf arbeidet systematisk med naturstudier. Sommermånedene ble brukt til reiser og skissearbeid ute i landskapet, mens de ferdige maleriene ble komponert i atelieret om vinteren. Gudes monumentale fremstillinger av norsk natur, som i Suphellebreen, Fjærlandsfjorden 1852, bygger på denne arbeidsmetoden. Verket forener direkte observasjoner fra naturen med en kunstnerisk bearbeidelse som fremhever landskapets storhet, dramatikk og poetiske virkning. I Nasjonalmuseets samling finnes det forarbeid i form av en blyanttegning fra sommeren 1845. Tegningen ble sist utstilt i Nasjonalgalleriet i utstillingen «Oppdagelsen av fjellet» i 2008. I dag har bre-motiver fått ny oppmerksomhet i det kunstfaglige forskermiljøet, da motivene fungerer som dokumentasjon på endringer som følge av global oppvarming. Mange av breene vi ser i slike gjengivelser, har de siste 150 årene blitt kraftig redusert, om ikke helt utslettet.