Edvard Munch i Thüringen: Landskap, lys og kunstnerisk fornyelse
Vinteren 1905–06 oppholdt Edvard Munch seg i den lille byen Elgersburg i Thüringen i Tyskland. I løpet av noen få måneder skapte han en rekke landskapsmalerier som i dag representerer en spennende periode i hans kunstnerskap. Oppholdet resulterte i minst fjorten kjente malerier knyttet til stedet, deriblant en serie på fem nært beslektede landskapsbilder som viser det samme motivet i ulike varianter.
Da disse bildene ble vist for publikum, ble de oppfattet som nyskapende og betydningsfulle. Likevel har de senere fått en forholdsvis beskjeden plass i fortellingene om Munchs kunst. Mens verk fra steder som Åsgårdstrand og Kragerø ofte trekkes fram som sentrale i hans utvikling, har landskapene fra Elgersburg i stor grad havnet i skyggen. En årsak til dette kan være at inspirasjonen Munch fikk fra Elgersburg, ikke passer inn i den etablerte kunsthistoriske fortellingen om ham som en kunstner som var tett knyttet til norsk natur og landskap. Munchs opphold i Thüringen var relativt kort, og motivene ble til utenfor den nasjonale sammenhengen som ofte har preget tolkningen av kunstnerskapet hans. Dermed har kunsthistorien behandlet disse bildene som avvikende eller overgangsverk, snarere enn som en sentral del av Munchs utvikling.
Landskapet formidlet som en opplevelse
Landskapsserien fra Elgersburg viser imidlertid en kunstner som aktivt eksperimenterer med nye uttrykk: Fremfor å male en endelig versjon av et motiv, arbeidet Munch med gjentakelser. Han malte det samme landskapet flere ganger, men endret lys, farger, komposisjon og format fra bilde til bilde. For Munch var dette ikke kopier, men en måte å undersøke hvordan et motiv kunne forandres gjennom ulike kunstneriske valg. Denne arbeidsmåten knytter Munch til en bredere internasjonal kunstutvikling rundt århundreskiftet. Kunstnere som Claude Monet, Vincent van Gogh og Paul Cézanne utforsket lignende idéer gjennom serier og gjentakelser, der variasjoner i lys, farge og stemning ble viktigere enn nøyaktig gjengivelse av naturen. Vi må ikke glemme at Munch var en del av dette internasjonale kunstmiljøet og lot seg sannsynlig inspirere av samtidens eksperimenterende kunst, selv om han sjelden vedkjente seg det.
Landskapet hadde lenge vært en viktig del av Munchs kunst. Allerede på 1890-tallet utviklet han et billedspråk preget av stemningsskapende lys, forenklede former og en tydelig subjektiv tilnærming til naturen. Disse landskapene uttrykker ofte følelser, minner og eksistensielle erfaringer, like mye som de skildrer konkrete steder. Samtidig viser Elgersburg-serien at landskapene også kan forstås på en annen måte. Her handler det ikke bare om stemning og symbolikk, men også om formale undersøkelser av farge, lys og maleriske virkemidler. Serien vitner om en kunstner som søker nye løsninger og utforsker retninger i arbeidet sitt. Derfor er disse bildene viktige overgangsverk mellom tidligere og senere perioder i kunstnerskapet.
Bildene fra Elgersburg markerer et vendepunkt i Munchs kunstneriske utvikling. Her blir fargene sterkere, lyset mer fremtredende og penselføringen mer systematisk. Landskapet fremstilles ikke bare som et sted, men som en opplevelse. Naturen får en særegen utstråling og nærvær som peker frem mot de lyssterke landskapene og kulturlandskapene Munch skulle male i årene etter 1909.
Mor med barn, Thüringen 1906
Munch produserte flere motiver av mødre med barn i Thüringen under oppholdet i 1906. Arbeidene inngår i en større serie der landskap og mennesker i naturen utgjør motivkretsen. I samlingen til Munchmuseet finnes det flere versjoner fra motivkretsen i andre medium. Dette viser at Munch arbeidet like utforskende med denne typen motiv, som med sine landskapsmotiver fra området samme år. Bildene viser grupper av kvinner og barn i et ekspressivt landskap med trær og andre naturelementer. Stilen er typisk for Munchs bilder fra resten av hans opphold i Thüringen. Heftig penselføring, oppløste former og en særlig livlig fargebruk, er kjennetegn for disse maleriene og den kommende perioden i Munchs kunstnerskap. På mange måter kan man lese en nytolkning av vitalismebegrepet inn i denne motivkretsen, med kvinnene og barna som symboler for naturens syklus og kraft.
Tekst av Luisa Aubert