Fra Hogstvet i Ås (1914)
I årene mellom 1912 og 1916 hadde Sohlberg flere opphold i Ås, hvor han arbeidet med en ny forståelse av landskap som motiv. I omtalen av et maleri fra 1918 fortalte kunstneren; «Med alle de år jeg nå har levet blant bønder, har brakt meg til å se andre sider av naturen, andre enn den dekorative, nemlig landskapsbygningen». Denne formuleringen forteller oss at Sohlberg også omfavnet det kultiverte landskapet, formet av menneskelig inngripen. Likevel ble Solberg sine landskap ble aldri kun naturalistiske observasjoner, fordi de alltid var farget av hans personlige opplevelser av verden omkring ham. Dette har bidratt til stempelet Sohlberg har fått i ettertiden av kunsthistoriker Marit Lange som en kunstner som virket i grensen mellom realist og romantiker.
I Fra Hogstvet i Ås (1914) maler Sohlberg det akkurat dette kultiverte landskapet. I dette maleriet er naturen ryddet og organisert etter menneskets ønske. Det store gresskledde feltet dominerer komposisjonen og bærer preg av et modernistisk utsnitt hvor himmelen dominerer en mindre del av billedplanet. De flate orienterte fargefeltene gir assosiasjoner til japanske tresnitt, med tydelige overganger mellom de ulike komponentene i en fargepalett vi assosierer med Sohlberg. Den sorte katten trekker oss inn i motivet, som sammen med den svakt skimtende månen, bidrar til den magiske stemningen som Sohlberg er kjent for. På linje med Sohlbergs hovedverk Vinternatt fra Rondane (1914, Nasjonalmuseet), formidler også Fra Hogstvet i Ås en metafysisk kraft til stede i naturens mest enkle omgivelser.