Auksjon lørdag 12. desember 2026 kl 15:00
Munch, Edvard(1863-1944)
Vampyr II

Litografi trykket i svart på gråhvitt kinapapir med håndkolorering
Arket=Motiv: 385x555 mm
Usignert

1895/1902
Woll 41 I

Proveniens:

Inger Munch
Norsk samling fra 1963

Vurdering
NOK 5 000 000–7 000 000USD 516 200–722 600EUR 469 600–657 400

Kommer for salg lørdag 12. desember 2026 kl 15:00

Registrering for budgivning

Registrering for budgivning er nødvendig. Forhåndsbud og telefonbud må være oss i hende senest tre timer før auksjonen starter.

Munchs vampyr-motiv: Kjærlighetens paradoks

Munchs Vampyr er muligens et av kunsthistoriens mest gåtefulle kjærlighetsbilder. Selv motsatte kunstneren seg den tolkningen som senere skulle gjøre verket berømt. «Vampyr er egentlig det der gjør bildet litterært, det er i virkeligheten blot en kvinde der kysser en mann på nakken», skrev Munch. Likevel var det nettopp vampyrfortellingen som festet seg ved motivet, og som har gjort bildet til et symbol for forestillingen om den livsfarlige femme fatale.

Da Munch malte den første versjonen av motivet i Berlin i 1893, ga han det tittelen Kjærlighet og smerte. Bildet viser en kvinne med flammende rødt hår som bøyer seg over en mann. Hun omslutter ham med armene og lar håret falle rundt kroppen hans som et mørkt slør. Ved første øyekast kan scenen leses som et øyeblikk av ømhet og trøst. Men ser vi nærmere, fremkommer det en tvetydighet i forholdet mellom de to. Hva slags kjærlighet er vi vitne til her? Er dette motivet av en elskende kvinne som beskytter den fortvilte mannen, eller er hun en skapning som langsomt fortærer ham?

Motivet balanserer mellom kjærlighet og ødeleggelse, mellom begjær og underkastelse. Da motivet senere fikk tittelen Vampyr, ble den mørke fortolkningen forsterket. I myter og folketro er vampyren ikke bare et monster, men en skapning som lever av andres livskraft. Den vender tilbake fra de døde og næres av blodet til de levende. Frykten handler ikke bare om døden, men om å bli tømt for kraft, vilje og identitet av en annen. I Munchs fremstilling er mannen offeret: Han sitter sammenkrøpet og ansiktsløs i kvinnens favntak, nærmest fortapt i hennes nærvær. Den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski beskrev motivet som «en mann knust i ånden», mens kvinnens ansikt fremstår som en bitende vampyr ved nakken hans.

Denne frykten for den forførende og destruktive kvinnen var utbredt i europeisk kultur rundt århundreskiftet. Forestillingen om femme fatale, den skjebnesvangre kvinnen som lokker menn i undergang, dukket opp i litteratur, kunst og populærkultur over hele Europa. På Munchs tid ble rødt hår ofte knyttet til denne figuren. Den rødhårede kvinnen ble sett som lidenskapelig, farlig og ukontrollerbar. Munch utnyttet disse kulturelle forestillingene bevisst, og i Vampyr blir kvinnens røde hår nærmest et eget symbol. Håret flyter over mannen som blod, ild eller et nett han ikke kan unnslippe. Mannen synes å miste seg selv i møtet med kvinnen.

At Munch stadig vendte tilbake til vampyr-motivet, understreker dets betydning. Allerede i 1895 laget han de første grafiske versjonene av Vampyr, og rundt 1902 utviklet han motivet videre i det flerfargede bladet Vampyr II, der litografi og tresnitt kombineres. Gjennom de grafiske teknikkene kunne han forsterke kontrasten mellom det mørke mannshodet og kvinnens glødende hår, og dermed understreke spenningen i motivet.

Vampyr-motivet uttrykker Munchs livslange interesse for kjærlighetens paradokser: Kvinnen kan tolkes som en vampyr som suger mannens livskraft, men hun kan også ses som en elskerinne som forsøker å trøste ham. Spenningen i motivkretsen ligger mellom omfavnelsen og angrepet, mellom kysset og bittet.

Tekst av Luisa Aubert